Ofte stilte spørsmål og svar om WLTP (FAQ)

En kjøresyklus angir under hvilke forhold drivstofforbruket og CO2-utslippene for et kjøretøy skal måles, og hvilke krav som stilles til målingene. Målet er å simulere en realistisk gjennomsnittlig kjøretur. Kjøresyklusen spesifiserer forhold som starttemperatur, hastighet og målingens varighet for å sikre at produsentene oppgir sammenlignbare verdier ved registrering og salg av kjøretøy.

New European Driving Cycle, eller "den nye europeiske kjøresyklusen”, ble innført av EU den 1. juli 1992. Den skulle garantere standardiserte målemetoder for den enkelte modellens utslipp og forbruk og sikre et bedre sammenligningsgrunnlag for kjøretøyer. Den gjenspeiler imidlertid ikke faktisk forbruk.

Worldwide Harmonized Light-Duty Vehicles Test Procedure ble innført i september 2017 som en ny internasjonal standardsyklus. WLTP benytter seg en profil som ligner mer på faktisk daglig kjøreatferd enn det som var tilfellet for NEDC-standarden. Den nye prosedyren skal gi et mer realistisk bilde av bilenes forbruk. Den er basert på en modifisert testsyklus med strengere spesifikasjoner.

NEDC-testsyklusen, som ble innført av EU i 1992, er utdatert og kan ikke gjenspeile individuell kjøreatferd på en nøyaktig måte. Den nye WLTP-standarden skal derimot garantere at utslipps- og forbruksverdiene som måles ved typegodkjenningstesting av en modell, gjenspeiler verdiene under virkelige kjøreforhold. Det er årsaken til at både testprosedyren og kjøresyklusen skiller seg fra NEDC-standarden. 

For eksempel innebærer de reviderte testparametrene en lengre testdistanse, lengre kjøretider, kortere tid på tomgang og høyere gjennomsnittshastighet. De tar også hensyn til eventuelt ekstrautstyr. De nye parameterne resulterer generelt i høyere forbrukstall.