WLTP testprosedyre

WLTP benytter en testprosedyre som ligner mer på faktisk bruk av en bil enn det NEDC-standarden gjør. NEDC har som hovedmål å gi et sammenligningsgrunnlag for ulike biler, men gav ikke et realistisk bilde av faktisk forbruk. Der forbruksverdiene tidligere ble målt under kunstige forhold på laboratorier, gjør den nye prosedyren med WLTP det mulig å gi mer nøyaktige prognoser for bilens faktiske drivstofforbruk takket være de forbedrede testparameterne. WLTP skal simulere realistisk bruk av bilen og dermed også gi langt mer realistiske resultater.

For deg betyr dette mer forutsigbarhet når du kjøper en bil fra oss og vil vite om konkret forbruk.

WLTP har som et hovedmål, blant andre, å sikre en standardisert målemetode for avgassutslipp og energiforbruk for de forskjellige motortyper; bensin-, diesel-, CNG- (naturgass) og elmotorer. Biler og nyttekjøretøy av samme type skal gi de samme testresultatene over hele verden når testprosedyren WLTP følges til punkt og prikke. Dette sammenligningskriteriet er årsaken til at laboratorietesting er nødvendig.

Drivstofforbruk og utslipp blir derfor analysert med pålitelige metoder på en rulledynamo med en dynamisk kjøreprofil.

EU har vedtatt at utslippene fra biler skal reduseres med 20% innen år 2020*. Med WLTP blir det mulig å kontrollere og dokumentere at internasjonale grenseverdier for CO2-utslipp blir overholdt. Akkurat som med drivstofforbruk avhenger et kjøretøys CO2-utslipp av den konkrete bilmodellen. WLTP gjør det lettere å sammenligne energiforbruk og CO2-utslipp for forskjellige kjøretøyer.

Målingene avhenger ikke lenger av produsent og type kjøretøy, men av standarden på verdensbasis: WLTP. Med WLTP vil de ulike bilmodellene og motorene optimaliseres ytterligere for og gjøres mest mulig miljøvennlige.

*) Dataene er basert på forskningsrapporten “CO2 regulation for passenger vehicles” publisert av det tyske økonomiske instituttet i Köln i 2013.

En bils drivstofforbruk kan avvike fra en produsents spesifikasjoner av flere årsaker. Dette er en viktig grunn til at måleresultatene fra NEDC-syklusen har blitt kritisert. En bils faktiske utslipp og drivstofforbruk avhenger i stor grad av måten du som sjåfør kjører og bruker bilen på, samt hvordan bilen din er utstyrt. For eksempel har det mye å si om en bil først og fremst blir brukt i by, ute på landeveien eller på motorveien.

For å gjenspeile disse forskjellene har man gjennomgått det teoretiske rammeverket for NEDC og endret det slik at det samsvarer med en mer dynamisk kjøreprofil. Med utgangspunkt i statistiske undersøkelser og analyse av gjennomsnittssjåføren har man utarbeidet en profil med høyere akselerasjon, gjennomsnittshastighet og makshastighet. I stedet for å kombinere simulert bykjøring og landeveiskjøring, testes nå bilen i fire forskjellige hastighetsintervaller.

WLTP som testprosedyre består av en modifisert kjøresyklus og strengere testspesifikasjoner. Blant endringene i spesifikasjonene finner vi lengre måletid og høyere makshastighet. Oversikt over de viktigste endringene i testprosedyren:

• Fire hastighetsintervaller måles på rulledynamometeret etter kaldstart: opptil 60 km/t, opptil 80 km/t, opptil 100 km/t og over 130 km/t. I løpet av disse intervallene skal bilen bremse og akselerere flere ganger. Den maksimale hastigheten er dermed 10 km/t høyere enn for NEDC.
• Gjennomsnittshastigheten, rundt 47 km/t, er betydelig høyere enn før (33 km/t for NEDC).
• Temperaturen i testkammeret skal være 23 °C, mens temperaturkravet for NEDC var 20 –30 °C.
• Den fullstendige kjøresyklusen har en varighet på rundt 30 minutter til forskjell fra NEDC-kravet som var kun 20 minutter.
• Distansen er mer enn doblet og er nå 23, mot tidligere 11 kilometer.
• I motsetning til NEDC tar WLTP høyde for ulike typer ekstrautstyr og hvordan dette kan påvirke bilens vekt, aerodynamikk og energiforbruk (hvilestrøm). Energikrevende ekstrautstyr som klimaanlegg og setevarme er avslått under testprosessen.

Den gjeldende og dynamiske standarden som har erstattet NEDC.

• Temperaturen i testkammeret er 23 °C
• Distansen er 23 km
• Syklusen tar 30 minutter
• Syklusen består av fire faser (lav, middels, høy, ekstra høy)
• Gjennomsnittshastigheten er ca. 47 km/t
• Andelen tomgangskjøring er 13%
• Maks hastighet er over 130 km/t
• Girskiftpunktene beregnes på forhånd for hver enkelt bil
• Bilens vekt og ekstrautstyr tas med i beregningen
• Alle mulige kombinasjoner av motor og girkasse testes

• Temperaturen i testkammeret er 20–30°C
• Distansen er 11 km
• Syklusen tar 20 minutter
• Syklusen består av to faser: 13 minutter med simulert bykjøring og 7 minutter med simulert landeveiskjøring
• Gjennomsnittshastigheten er ca. 33 km/t
• Andelen tomgangskjøring er 25%
• Maks hastighet er 120 km/t
• Girskiftpunktene for modeller med manuell girkasse er nøye definert
• Ekstrautstyr og klimaanlegg tas ikke med i beregningen

En kjøresyklus angir under hvilke forhold drivstofforbruket og CO2-utslippene for et kjøretøy skal måles, og hvilke krav som stilles til målingene. Målet er å simulere en realistisk gjennomsnittlig kjøretur. Kjøresyklusen spesifiserer forhold som starttemperatur, hastighet og målingens varighet for å sikre at produsentene oppgir sammenlignbare verdier ved registrering og salg av kjøretøy.

Worldwide Harmonized Light-Duty Vehicles Test Procedure ble innført i september 2017 som en ny internasjonal standardsyklus. WLTP benytter seg en profil som ligner mer på faktisk daglig kjøreatferd enn det som var tilfellet for NEDC-standarden. Den nye prosedyren skal gi et mer realistisk bilde av bilenes forbruk. Den er basert på en modifisert testsyklus med strengere spesifikasjoner.

New European Driving Cycle, eller "den nye europeiske kjøresyklusen”, ble innført av EU den 1. juli 1992. Den skulle garantere standardiserte målemetoder for den enkelte modellens utslipp og forbruk og sikre et bedre sammenligningsgrunnlag for kjøretøyer. Den gjenspeiler imidlertid ikke faktisk forbruk.

NEDC-testsyklusen, som ble innført av EU i 1992, er utdatert og kan ikke gjenspeile individuell kjøreatferd på en nøyaktig måte. Den nye WLTP-standarden skal derimot garantere at utslipps- og forbruksverdiene som måles ved typegodkjenningstesting av en modell, gjenspeiler verdiene under virkelige kjøreforhold. Det er årsaken til at både testprosedyren og kjøresyklusen skiller seg fra NEDC-standarden. 

For eksempel innebærer de reviderte testparametrene en lengre testdistanse, lengre kjøretider, kortere tid på tomgang og høyere gjennomsnittshastighet. De tar også hensyn til eventuelt ekstrautstyr. De nye parameterne resulterer generelt i høyere forbrukstall.

Testprosedyren WLTP med nye målemetoder for forbruks- og utslippstall ble innført høsten 2017 som en internasjonal standard for alle nylanserte biler med nye typegodkjenninger. 

Fra og med høsten 2018 vil WLTP erstatte den gamle NEDC-standarden, og alle personbiler skal få forbruks- og utslippsspesifikasjoner basert på WLTP-standarden.

I Norge vil imidlertid alle personbiler fra og med 1. januar 2019  bli avgiftsberegnet basert på WLTP-verdiene i bilens typegodkjenning. Alle varebiler vil få WLTP-verdier i typegodkjenningene fra høsten 2019 og vil bli avgiftsberegnet basert på WLTP-verdier fra 1. januar 2020. 

Ja, det gjør det. Kjøresyklusene for avgass- og utslippsmålinger som er utviklet i Japan (JC 08) og USA (FTP 75), er tettere knyttet til konkrete situasjoner på veiene i det enkelte landet. Den japanske kjøresyklusen omfatter for eksempel mange stopp-og-start-faser, og syklusen kjøres to ganger, først med kaldstart og deretter med varmstart.